Nickolay Agnihotri

I dette blogginlegget skal jeg skrive litt om hvordan google analytics fungerer samt drøfte litt på hvordan norske bedirfter kan migrere dette analyseverktøyet for å få forstå det på best mulig måte. Jeg skal også skrive litt om den nye versjonen av google analytics samt hva den tilbyr til brukeren av verktøyet.

Google Analytics er et analyseverktøy som hovedsaklig blir brukt av markedsførere. Analyseverktøyet har muligheten til å vise deg hvor mange som besøker nettsiden din samt hvordan forbrukeren navigerer seg inne på nettsiden. Google analytics blir i 2023 omgjort til google analytics 4 (mer om dette kommer under).

Google analytics 4:

Jeg mener at google analytics 4 kan være et effektivt verktøy for norske bedrifter fordi det i likhet med univercial analytics gir deg mange fordeler. En av disse fordelene er at du kan få en “finstemt og sømløs integrasjon med Googles annonseringsplattformer for at du skal kunne optimalisere kampanjeresultatene og øke avkastningen på markedsføringstiltakene dine“. Google analytics 4 fokuserer også mer på kunstig innteligens i større grad og vil derfor gi brukeren en bedre innsikt i hva som foregår på nettstedet. Analytics 4 vil også bære en mye dypere integrasjon med google ads og vil fungere bedre med den enn før. Analyseverktøyet blir drevet på den største søkemotorplatformen i verden og gir deg dermed mer effektiv og presis data, eksponering og informasjon.

Litraturliste:

https://support.google.com/analytics/answer/10089681?hl=no

https://nettrafikk.no/google-analytics-4/

I dette blogginlegget skal jeg skrive om hvilke sosiale kommuniaskjons kanaler H&M kan bruke for å nå bedriftens mål. Jeg skal også drøfte hvilket av disse kanalene jeg mener er mest relevant for eksponering.

Klimakommunikajson:

I dagens samfunn er det kritisk at en bedrift har noe form positiv innvirking på klimaet. Det er ikke bare fordi at det er ønsket av sivilsamfunnet , men det er også ønsket å pålagt av regjeringer og verdenssamfunn. Så og si alle bedrifter idag jobber mot ett eller flere bærekraftsmål som er iverksatt av FN. Dette gjør man sånn at man ikke ødelegger jorden og resurssene som er her for de som kommer etter oss. Derfor er det også viktig for bedirfter og markedsføre og drive bærekraftig utvikling slik at man kan ivare ta jorden på en forsvarlig måte. Det er en rekke strategier bedrifter bruker for å kunne opplyse om Bærekraft til samfunnet dette drøfter jeg mer i avsnittet under.

H&M Bærekrafts Eksponering:

Når det kommer til hvordan H&M markedsfører seg så kan man se at de har begynt og bli litt mer transparent på den jobben de legger ned i bærekraftsfeltet. På nettsidene til H&M kan man så og si lese om alt det de gjør for og gjøre motebransjen litt mer bærekraftig og grønn. H&M i seg selv er et stort motebrand å har før kommet i søkelyset for og være en bedrifts som masseproduserer klær som er av dårligkvalitet. Det H&M har gjort for å bli kvitt denne oppfattingen er at de har begynnt å jobbe mot mer bærekraftige motekoleksjoner som de markedfører på nettsiden deres. I bunn og grunn er hovedmålet til H&M og bevare troverdigheten deres om at de er en bærekraftig bedrift og det er ingen annen bedre plattform å markedsføre dette budskapet på enn nettsiden deres. Den største plattformen hm har er også den kundene deres bruker for å handle klær på online.

litraturliste:

Mindre påvirkning av miljøet . (n.d.). Retrieved 03 2022, from H&M: https://www2.hm.com/no_no/baerekraft-hos-hm.html

https://www.digitalfremtid.no/digital-markedsforing/

I Dette Blogginnlegget skal jeg skrive litt generelt om hvordan Bærekraft er integrert i Motebransjen samt skal jeg drøfte på hvilket bærekraftsmål jeg mener Motebransjen bør jobbe med for og bli en mer bærekraftig og effektiv bransje.

Bærekraft i Motebransjen:

Det er ingen tvil om at motebransjen er en av de Bransjene som har høyest co2 utslipp. I en artikkel fra Elle.no som er samme sted jeg har fått (tak i bilde som er over) så skriver de at “Motebransjen er i følge Amerikanske undersøkelser , ansvarlig for rundt ti prosent av verdens co2- utslipp og nesten 20 prosent av forurensingen i havet. Omtrent 85 prosent av jordas tekstiler ender opp på søppleberg og forbrenningsanlegg“ ( (slik markedsfører du deg digitalt i 2019, u.d.). Det er skummelt å tenke at så mye klær og tekstil bare ender opp på søppledynger rundt omkring i verden når det faktisk kunne blitt brukt til og lage nye klesplagg. Derfor er det vitalt at motebransjen tar konkrete tiltak for gjøre klesproduksjon mer bærekrafig og grønt. Dette er noe jeg skal komme litt mer i dybden på i neste avsnitt av dette blogginlegget.

Relevant Bærekraftsmål for Motebransjen:

Et relevant Bærekraftsmål for klesbransjen mener jeg kan være bærekraftmål 12. “Bærekraftig forbruk og produskjon handler om å gjøre mer med mindre resusser. bærekrafig produskjon innebærer å minske resurssbruk,miljødeleggelse og klimagassutlipp når en lager en vare”((mål 12 ansvarlig forbruk og produskjon, u.d.). Motebransjen er som vi vet en av de mest forurensene bransjene på jorden. Bransjen må ta mer ansvar for det klimautslippene de har etterlatt seg spesielt de siste årene. Derfor mener jeg at dette er et bærekraftsmål som bransjen bør jobbe gjevnt og trutt med og ikke minst prøve og leve opptil i nærmeste fremtid. Ved og gjøre nettopp dette kan bransjen oppleve god og stabil økonomisk vekst , begrense klimaendringer på jorden og bidra til økt livskvalitet i samfunner rundt om i verden.

litraturliste:

slik markedsfører du deg digitalt i 2019. (n.d.). Retrieved 03 2022, from digitalmarkedsføring: https://www.digitalfremtid.no/digital-markedsforing/

mål 12 ansvarlig forbruk og produskjon. (n.d.). Retrieved 03 2022, from bærekraft.ungdomsbedrift.no: https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/12-ansvarlig-forbruk-og-produksjon

I Dette blogg inlegget skal jeg skrive litt om bedriften i eksamens caset som vi skal ta for oss i del to av kurset. Bedriften er Hennes og mauritz eller bedre kjent som “H&M”. Jeg skal skrive litt om hva hm gjør, noen av de antatte skandalene som har blitt skrevet om de i media, også til slutt skrive litt om hvor godt de integrerer å benytter seg av bærekraft og bærekraftdimensjonene innad i bedriften.

HM:

Hm er noe jeg og mange andre vil se på som en lavpris motebutikk som selger trendy klær til en billig penge. Det man ofte finner i en H&M butikk er ofte klær til lavepriser, men dette betyr ikke at kvaliteten på klærne hm leverer er i det hele tatt av topp kvalitet. De fleste klærne som jeg personlig har kjøpt fra en H&M butikk har jeg ikke brukt mer enn kanskje tre ganger før de krymper i vaskemaskinen. Dette er en følelse jeg tror mange andre som også har handlet på H&M har opplevd.

Hvor bærekraftig er H&M:

For å kunne svare på hvor bærekraftig H&M er så kan vi se på hva de selv sier om bedriften sin og selfølgelig om hvordan samfunnet og forbukerer omtaler de også. Når jeg gjorde reasearch på H&M så tokk det meg ikke lang ting før jeg fant en artikkel fra nrk som bare er tre år gammel der forbrukertilsynet sier at H&M driver ulovlig miljømarkedføring eller med andre ord grønnvasking. For å klarifisere så betyr grønnvasking og for eksempel fremstå som bedre enn bedriften faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker. Det kan også bety og drive misledene markedsførings kampanjer for og lure kunder til og kjøpe miljøbelastende produkter som ikke er i næreheten av og være bærekraftig og som ødelegger verden vi lever i noe H&M gjør i dette eksempelet.

Oppsumering/ Konklusjon

I lys av at hm blant annet har blitt anklaget for grønnvasking og false advertising av forbukertilsynet her i norge så vil jeg si at troverdigheten til Hm er den som har blitt skadet mest utiver de hendelsene som har blitt omtalt om dem de siste årene av mediene. I nyere til har vi blant annet sett at hm har tatt ganske drastiske grep for og bygge opp troverdigheten deres for forbrukerene over hele verden. De har gjor dette ved og blant annet gjøre de mulig for forbukere og resrukulere klær. ved dette mener jeg at forbukere kan levere klær til hm slik at de kan lage et nytt plagg av de forbukeren sender inn til dem. litt sånn som ikea gjør med sine møbler. Dette bidra til forbukere kaster mindre klær og at vi for en mer bærekraftig verden i det lange løp forhåpentlig hvis.

litraturliste:

myklebost, I. t. (u.d.). forbrukertilsynet. Hentet 06 2019 fra nrk: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/forbrukertilsynet-refser-h_m-for-ulovlig-miljomarkedsforing-1.14578730

I dette refleksjonsnotatet har jeg tenkt til å reflektere på hva jeg har opplevd og lært ved å opprette en blogg, hva konsekvensene på noen av de tekologiene jeg har skrevet om kan ha for fremtiden og til slutt skal jeg utdype på det jeg mener var de mest inntresante temaet vi gikk gjennom i denne perioden med blogg skriving.

En av egenskapene man bør eie når man skriver er egenskapen til å skrive godt og reflektert, man bør kunne se en sak eller det man skriver om fra flere synspunkter. Dette var en egenskap jeg fra før ikke helt hadde mestret, men etter og skrive flere blogg innlegg de siste ukene har jeg lagt merke til at jeg har skrevet bedre tekster enn det jeg har gjorde tidligere. En slik egenskap er utrolig viktig å eie som student. jeg har også lært om uttalige tekologier som kan endre måten vi driver og ser verden på i fremtiden samt nå tiden , men dette kommer jeg mer innpå lengre ned i refleksjons notatet.

Det er en del av tekologiene eller innvoasjonene jeg har skrvet om i bloggen min som kan i feil hender skape et stort problem for samfunnet og tilstanden på blant annet personvern til mennesker for eksempel så kan blokkjede tekologien. selvom det er mye bra som denne tekologien kan brukes til så kan mest sanynlig bli brukt til å skade sivilbefolkningen. Det kan for eksempel brukes av kriminelle til å flytte, lagre, overføre og foreta ulovlige transaksjoner på internett.

Det var et spesielt tema som jeg syntes var spennende å skrive om da jeg først skulle sette meg ned med det og det var om algortime manipuleringen som de store platform selskapene utfører slik at du og jeg kan få en type skreddersyd opplevelse på plattformen for eksempel, men jeg skrev også om hvordan det å påvirke algortimer kan være negativ og kan opptre mot brukere og utviklere på forskjellige platformer. temaet åpnet øynene mine å ga meg en annen synsvinkel inn til hvordan de store plattformene som Youtube, Spotify, Instagram og Facebook driver virksomhetene sine på internett.

I Dette blogg innlegget skal jeg skrive om hvordan tekologi og bærekraft kan samhandle for og forbedre bærekrafts målet Innovasjon og Infrastruktur i land rundt om i verden.

De 17 FN bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for og utryddefattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FN sine bærekrafts mål består av 17 hovedmål og 169 delmål. Målene skal fungere som en plan for de landene som er inne i FN og landenes samfunn og næringsliv.

Innovasjon og Infrastruktur:

Et av bærekraftsmålene er og forbedre landets Innovasjon og Infrastruktur. Tekologi blir brukt blant annet til og forbedre levetiden til kritiske vei og by Infrastruktur som for eksempel kan være påvirket av ekstremvær eller andre faktorer som påvirker infrastrukturen. Det er kritisk at veier som linker byer eller har en eller annen form for fastlandsforbinnelse har tekologi som for eksempel sensorer som kan prate tilbake til de som overvåker infrastrukturen slik at man kan opprettholde infrastrukturen ,men også slik at byene det gjelder går på skinner. Slik holder man et sivlisamfunn ikke bare forsnøyd , men også sunn.

AI i byggebransjen kan løse overforbruk av penger og resurrser:

Det er ofte man leser i media at ” Den nye super motorveien mellom oslo og tronheim skal koste 20 milliarder kroner” også to år senre så kommer det ut at det nesten kostet det dobbelte å bygge motorveien , men det er en løsning til dette problemet som i nyere tid har begynt og bli mer populær å løsningen er AI eller kunstiginteligens. Det kunstiginteligens kan tilføre er ved å for eksempel finne ut av nøyaktig hvor mye matriale man trenger for og bygge infrastrukturen samt kan det hjelpe til minimere risiko i forsyningskjeden og andre steder der det finnes data. slik tekologi begynner og finne sted i flere bygge plasser rundt om i verden.Ved og impelemtere slik innovativ tekologi kan land som har dårlig økonomi nærmest eliminere overforbuk av penger på infrastruktur å heller invistere dette tilbake i lokal samfunnet.

lenker:

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Innovasjon og infrastruktur

I dag finnes det utallige blokkjeder og mange kryptovalutaer, men for mellom 10 og 15 år siden var det ingen som ville tro at disse skulle bli så store som de har blitt i dag der hvor man nesten kan se på kryptovalutaer og blockkjeder som en substitutt til banken.

Blockkjeder ble laget og oppfunnet av en man som heter Satoshoi Nakamoto i 2008.Nakamoto er en spennende figur fordi at han var den som også fant opp bitcoin i samsvar med blockskjede teknologien. Til den dag i dag er bitcoin den dyreste og mest populære cryptoen som finnes på markedet.

Enkelt forklart er en blokkkjede en spesiell database der dataen blir lagret i blokker og dermed former det en linje av blokker og derfor heter det også blokkjeder. grunnen til at blokkjeder er så revlusjonerende er fordi den har teknologien til og eliminere tukling med data på grunn av måten den lagrer og tracker data innad i blockkjeden. Slikt nivå av sikkerhet har for eksempel ikke banker og derfor tror jeg at vi vil se mer og mer tillit til blokkjeder og cryptovaluta når det kommer til måten vi flytter og lagrer penger i fremtiden.

For og kunne skrive litt om hvordan man kan bruke blokkjeder for data sikkerhet i norge blandt annet så fant jeg en artikkel på digi2100. Der skriver de blant annet at man kan bruke det i helse sektoren ved at alt av undersøkelser som røntgenbilder, sykemeldinger, resepter og prøvesvar ligger i sykehusets systemer. Hvis helsesektoren i Norge hadde tatt i bruk blokkjeder til å bevare denne informasjonen, hadde både pasienter og sykehuset hatt og innblikk i journalene. På denne måten kan begge parter følge med på eventuelle avvik eller endringer. I tillegg vil alt av informasjonen være anonym, og man trenger derfor ikke være redd for at konfidensiell informasjon skal havne i feil hender. I tillegg vil det være en mer effektiv måte å samle all informasjon på. dette er et perfket eksempel på hvordan man kan eliminere koruppsjon og mistilit til rejeringer og styrer i land siden folke har tilgang på hva som skjer med sin egnen infomasjon. Med blokkjeder blir også personvern mye mer vernet og sikker, men det er lettere sangt enn gjort det er bare snakk om tid før denne måten å lagre data på blir inplementert i samfunn over hele verden.

lenker:

https://www.dummies.com/article/business-careers-money/personal-finance/cryptocurrency/what-is-a-blockchain-and-how-does-it-work-262432

Blokkjeder og kryptovaluta vil løse flere utfordringer i samfunnet

I Dette blogg inlegget skal jeg skrive litt om hva Spotify er og hvordan platformen driver samt skal jeg gå inn på målgruppen som Spotify målretter seg til å hvordan de kan påvikre algoritmer og oppmerksomheten til brukerene sine.

Spotify:

Spotify er en musikkstreaming tjeneste som gjør det mulig for brukerene å lytte til musikk fra et digitaltbiblotek. I følge spotify har de over millioner av sanger og podcaster man kan lytte til både offline og online, men man kan bare lytte til offline dersom man har spotify premium. Premium abonnent gir deg adfree musikk lytting, unlimited skips, play any song og download musikk funkjsonene og det er premium abonnenter som i hovedskap trekker inn inntektene til spotify.

Algortimer og brukere:

Tall fra 2018 viser at ca 26% av spotifys brukere var fra alderen mellom 18-24 år. Dette beviser at det majoriteten av spsotify sine brukere er ungdommer eller ungevoksene. Derfor mener jeg også at det kan være lettere for spotfiy og manipulere brukerene sine gjennom algoritmer. Hvis du tenker på det så er det egentlig ikke du som spotify bruker som blir størst påvikret, det er de små artistene som ikke har råd til og betale for store markedsføringskampanjer. Dette er en av de gangene man kan si “the richer get richer and the poorer get poorer”. Alt dette skjer inne på recommended taben din inne i Spotify der du får en skredder sydde spillelister som discover weekly, new realease radar også vidre. Som en hypping spotfiy bruker så vil jeg selv si at spotify er flinke når det kommer til å løfte, se og tilrettelegge for de mindre artistene som de har på plattformen sin, men det er ikke ofte en liten aritst blir stor på spotfiy og grunnen til det er at man ser mer og mer mainstream musikk på plattformen. dermed blir oppmerksomheten til forbrukerene mer på den form for musikk enn og kanskje oppdage en ny sjanger eller en ny artist. hvis du ser fra spotifys perspektiv så har de rett på dette også siden og få en deal og markedsføre med de store artistene er mer lukrativt enn hvis en liten artist skulle gjort det samme. Det er bare spørsmål om etikk.

lenker:

https://towardsdatascience.com/uncovering-how-the-spotify-algorithm-works-4d3c021ebc0

“Big data” eller stordata som det kalles på norsk er i essensen ny tekologi som gjør det mulig å analysere støre og mer komplekse datamengder hurtigere og mer nøyaktig enn tidligere. Det er store muligheter knyttet til big data å kapibilitetene som kan forekomme av så store data megder. I en artikkel om Big data fra visma så forklarer de at det er nærmest ubegrenset data uansett omfanget. Målet er og fange, behandle, søke, dele, overføre, analysere og presentere informasjon. vi lever i en verden der folk legger igjen et digitalt footprint og legger informasjon igjen overallt på internett. Dataene legger man igjen hos blant annet, google, youtube, musikk streaming tjenesten du bruker, Facebook eller (Meta) og blant annet lokasjons dataen fra mobilen din. Derfor kan man ofte oppleve at når man har søkt på flybilletter til spania og da går inn på vg for eksempel så kommer det opp annosner på billige flybilletter. Dette er en måte som tjenestene maredsfører sine produkter til deg som person. Overalt blir din data plukket opp og som regel selger disse tjeneste daten din til andre tjenester eller regjeringer der disse behandler dataen.

Når det kommer til hvordan Big Data blir brukt i norge så er det generelt slik som det er i resten av verden, men kanskje ikke på en like stor skala som de fleste andre land. Big data i norge bør å blir i stor grad brukt på kriminal og sykdoms beskjempelse.Ved at mydighetene for sine hender på data enorme menge data om forkjellige ting kan de lettere finne ut av hvordan det kan hjelpe samfunnet på en positiv måte, men med stor mengde data om innbyggere kan det også stilles spørsmål om personvern noe jeg kommer mer inn på i neste avsnitt.

Det er noen utfordringer knyttet til Big data og det som omhandler det. Grunnen til at det blir utfordinger er at det er så mye data der ute som blant annet de store søke motorene som google og til og med din egnen internett levernadør selger om deg. I prinsippet er personvernen til oss mennesker den absoulutt største utfordingen. Her kan vi trekke inn et intressant tema om facial recognition software. Big data og Facial recognition software er to forskjellige tenkologier, men det går ann å sette disse teknologiene sammen slik at man får en stor og meget sofistifikert AI system. Når dette blir gjort så kan man se eksempler på at perosnvern blir overtråd. risikoen om reindedifisering kommer også inn på teamet om personvern. Med stadig flere opplysinger som blir sammlet om deg fra forskjellige data mengder blir det lettere og reindetifisere en person fra egentlige anonyme datasett. Derfor svarer også folk med og ofte bruke en vpn tjeneste fordi at man ikke har lyst til avsløre eller vise til hva man gjør når man for eksempel surfer på internett.

lenker du bør sjekke ut:

https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/rapporter-og-utredninger/big-data/

https://www.visma.no/blogg/hva-er-big-data/

Hovedtemaet i forelesningen i dag var AI. I timen ble det bland annet tatt opp hva kunstig intelligens er, hvordan det fungerer,  hva slags teknologi man kan forvente. Samt går foreleseren vår litt inn på hva slags jobber som kan bli oppfunnet og hva man kan finne i fremtiden da som robotter og selvkjørende biler kanskje allerede har inntatt verden. Det ble nevnt at en “vanlig jobb” kommer til og dø ut og at mennesker kommer til og etterlate seg en portefølje av jobb på tvers av mange forskjellige plattformer. Det er en stor negativ med en transisjon fra industriprodukter til digitale tjenester. Om man ikke adapter med byttet blir man en dinosaur man vil dø ut.

Det vil skje i mange andre markeder også et eksempel jeg kommer på er butikk og kiosk kjeder. Denne bransjen i mine øyne begynner sakte men sikkert og dø ut. Man kan allerede se et økt antall med selvbetjente kasser og mindre bemanning i mange butikker. På Majorstuen i Oslo har de får ikke så lenge siden åpnet et selvbetjenings butikk etter at de ansatte går hjem kl 23. Fra den tiden kan man handle som normalt ,men det er selvetjente kasser der. For og komme seg inn i fasilitetene må man indentifisere seg selv med blant annet bank id slik at de kan se hvem som er i butikken til alle tider. En av de første kjedene som tokk i bruk denne ideen og som er Pioneer av selvbetjente butikker uten bemanning er Amazon. Amazon har åpent ca 20 “kasse løse butikker” i USA noe jeg finner ganske spennende og håper vi få se mer av i Norge.

lenker:

https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/mRww8v/amazon-aapner-fullstendig-kasseloes-matbutikk